Regjeringen står foran tunge avveininger, men har ingen grunn til å la seg skremme av russernes trusler, skriver Bergens Tidende i dag i en kommentar til at Norge nå vurderer om landet skal delta i NATOs rakettforsvar. Russland har gjennom ambassaden i Oslo varslet reaksjoner dersom Norge deltar.

løpet av 2017 skal Norge avklare sin rolle i Natos rakettskjold-strategi, og russernes aggresjon må ses på som et forsøk på å påvirke prosessen. Regjeringen bør ta Russlands bekymringer på alvor, men norsk politikk må utformes etter hva som gir størst sikkerhet for Norge og Nato, skriver avisen.

Forsvarsminister Ine Marie Søreide presiserer overfor NTB at rakettforsvaret ikke er rettet mot noe bestemt land. Behovet for et slikt forsvar handler om at trusselen fra ballistiske missiler, øker.
fregatt_850
De norske fregattene kan bli en del av NATOs rakettforsvar. Foto Jacob Østerheim, Forsvaret.
– Det kan komme fra ulike land og regioner, sier Søreide.

Hun understreker at missilforsvaret vil være et rent defensivt system og en viktig del av NATOs kollektive forsvar. At NATO skal ha et slikt system og at Norge er en del av alliansen, er ikke noe nytt, konstaterer hun.

Søreide viser til at Stortinget allerede i 2010 ga full tilslutning til NATOs missilforsvar. Regjeringen har informert Stortingets organer en rekke ganger, blant annet i forkant av NATO-toppmøtet i 2014, om at et norsk bidrag skal utredes, påpeker hun.

Regjeringen har ikke tatt noen beslutning om hvorvidt Norge skal delta og i så fall med hva, understreker hun. I løpet av året skal imidlertid Forsvarsdepartementet komme med en vurdering av hva Norge kan bidra med.

Utviklingen i forholdet mellom Russland, Europa og USA er ikke en del av vurderingen. Prinsippbeslutningen om behovet for NATOs missilforsvar ligger fast. Den eneste endringen Søreide mener er relevant, er at trusselen fra langtrekkende missiler fra ulike regioner bare øker, særlig på grunn av den teknologiske utviklingen.

Klassekampen har den siste tiden skrevet flere saker om at Norge vurderer et norsk bidrag til rakettskjoldet, og den russiske ambassaden reagerer.

– I tilfelle rakettforsvarssystemer blir utplassert på norsk territorium, blir vi nødt til å reagere for å forsvare vår sikkerhet, skriver presseattaché Maxim Gurov ved ambassaden til avisen.

Putin-regimet bruker trolig rakettskjoldet som en unnskyldning for å ruste opp militært, og dermed styrke sin egen maktbase, heter det i Bergens Tidendes leder.
Norge må som Nato-medlem være lojal mot og bidra til den overordnede strategien. Samtidig skal et Nato-medlemskap ikke være til hinder for en selvstendig forsvars- og sikkerhetspolitikk, heter det.

– Selvfølgelig er Russland negativ til etableringen av et rakettskjold, sier presidenten i Norges Forsvarsforening, Lars Myraune. Det ligger i ryggmargen deres å reagere når NATO styrker sitt forsvar på den ene eller andre måten. Rakettforsvaret inngår som en del av NATOs kollektive forsvar og skal forsvare oss mot nye, offensive våpen og er ikke rettet mot Russland spesielt, sier Myraune.

– Dette er en sak som Stortinget allerede har gitt sin tilslutning til og som regjeringen gjentatte ganger har informert Stortinget om. Jeg ser ingen grunn til
at vi skal snu nå. Vår deltakelse utredes nå, og det må skje på fritt grunnlag, sier Myraune.