– Beredskapsarbeidet i Norge mangler sentral styring og helhet, mener Norges Forsvarsforening. Generalsekretær Knut Helge Hamre foreslo i Justiskomiteens høring om statsbudsjettet for 2026 å opprette en komite e.l. med et formelt ansvar og autoritet til å utvikle og finansiere utviklingen av sivil beredskap. Han stilte også spørsmål ved hvor mye sterkere den sivile beredskapen
Forsvarsministrene fra de ti landene i Joint Expeditionary Force (JEF) møttes 4.–5. november i Bodø for å styrke samarbeidet om sikkerhet og beredskap i Nord-Europa. Dette er første gang JEFs forsvarsministre har hatt møte nord for polarsirkelen – og tolkes som en bekreftelse på regionens økende strategiske betydning. Temaene under møtet har vært hvordan JEF-landene
Generalsekretær Knut Helge Hamre i Norges Forsvarsforening advarte under høringen i Utenriks- og forsvarskomiteen i dag om at langtidsplanen for forsvarssektoren allerede viser tegn til å komme skjevt ut. – Vi står i fare for ikke å få det Forsvaret Stortinget har bestilt, sa Hamre. Hamre startet sitt innlegg retorisk med å stille spørsmål om
USA og Europa har den siste måneden skrudd sanksjonsskruen enda hardere til mot Russland. Nye tiltak retter seg nå mot landets energisektor, banker og forsøk på å skaffe avansert teknologi til krigsindustrien. Men er dette nok til å tvinge Kreml til å endre kurs – eller klarer Putin fortsatt å holde krigsmaskinen i gang? Nettredaksjonen i
Generalløytnant og tidligere nestsjef i Forsvaret, Arne Bård Dalhaug, mener Donald Trumps fredsinitiativ verken gir håp for Gaza eller Ukraina. Våpenhvilen i Gaza er skjør, og i Ukraina er det fortsatt Putin som styrer utviklingen. I en kronikk i dagens eksemplar av Dagens Næringsliv skriver Dalhaug at Trumps forsøk på å fremstå som fredsmekler bygger
Måten Washington har håndtert spørsmålet om leveranser av Tomahawk-missiler til Ukraina, viser svakhet og manglende strategisk konsistens i amerikansk politikk. Det som kunne vært et tydelig signal om vilje og handlekraft, er i stedet blitt et symbol på politisk nøling, sier generalløytnant (p) Arne Bård Dalhaug. – Dette fremstår mer som politisk teater enn et
Regjeringen erkjenner i sitt forslag til revidert budsjett for 2026 at Forsvaret fortsatt mangler utholdenhet til å stå i en langvarig konflikt alene. Flere tiltak foreslås for å bedre situasjonen, men bevilgningene og tempoet i oppbyggingen er fortsatt for lave til å gi den robustheten som kreves for å holde ut til allierte forsterkninger er
Regjeringen prioriterer trygghet og beredskap i statsbudsjettet for 2026. Med 180 milliarder kroner til forsvar og støtte til Ukraina, en videre opptrapping i langtidsplanen for Forsvaret og 81 millioner til sivile beredskapstiltak, vil regjeringen styrke både militær evne og samfunnets samlede motstandskraft i en urolig tid. HOVEDPRIORITERINGER – Dette budsjettet skal bidra til trygghet for
USA vurderer nå om Tomahawk-kryssermissiler kan overføres til Ukraina — en beslutning som både kan endre det strategiske bildet og skape politisk spill i Washington og Moskva. Generalløytnant Arne Bård Dalhaug advarer om at effekten avhenger av antall og evne til å trenge igjennom russisk luftvern, og at politiske signaler også bærer stor vekt. Hvor
Etter flere år med advarsler om at Hæren ligger etter i utviklingen av dronekapasiteter, har det de siste ukene skjedd en tydelig endring. Etableringen av et eget landdroneprogram, ansettelsen av Forsvarets første droneinspektør og et nytt norsk-ukrainsk innovasjonsprogram markerer starten på en etterlengtet satsing. Likevel mener eksperter at Hæren fortsatt har langt igjen før droner
