Flere av medlemmene i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite er bekymret over at regjeringen vil hemmeligholde rapporten fra Riksrevisjonen, der revisjonen konkluderer med at verken politiet eller Forsvaret – sammen eller hver for seg – klarer å sikre offentlige bygninger godt nok.

I går diskuterte kontrollkomiteen hvem som skal møte i høringen som enten vil finne sted 20. eller 21. mars. Mot Høyres og Frps stemmer ble det flertall for å invitere statsminister Erna Solberg og tidligere statsminister Jens Stoltenberg til møtet.

Blant de ting komiteen ønsker å sette søkelyset på er hvorvidt Heimevernet er dimensjonert for å løse sine pålagte oppgaver innen objektsikring. Heimevernet er blitt tildelt 40 prosent flere nøkkelobjekter som krever vakthold og sikring i tilfelle krise eller krig – samtidig som HV-strukturen skal krympes med 7000 soldater.

– Heimevernet har vært underdimensjonert i en rekke år og saken blir ikke bedre ved at Stortingets flertall under behandlingen av Forsvarets langtidsplan reduserte HV med en tredel, sier generalsekretær Christian Bugge Hjorth i Norges Forsvarsforening i en kommentar.

– Det er ubegripelig at Stortinget gjør et slikt vedtak bare noen måneder før regjeringen skal legge frem en Landmaktstudie der Heimevernet og Hærens fremtid blir drøftet. Stortinget burde ha ventet med å beslutte Heimevernets størrelse til etter at landmaktstudien er lagt frem. Når vi på toppen av dette registrer at regjeringen ikke vil offentliggjøre landmaktstudien i mai, men planlegger å behandle den i forbindelse med statsbudsjettet for 2018, bidrar dette ytterligere til å legge lokk på den offentlige debatt.

– Det virker som om regjeringen ikke ønsker en debatt om Hæren og Heimevernet før etter stortingsvalget til høsten og det mener vi er meget uheldig, spesielt i en situasjon der det konstateres at landet står uten tilstrekkelig sikring, sier Bugge Hjorth.

Det knytter seg stor spenning til møtet i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite 20. eller 21. mars. I tillegg til de nevnte er forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen, Heimevernets sjef Tor Rune Raabye, politidirektør Odd Reidar Humlegård, tidligere justisminister Anders Anundsen, hans etterfølger Per-Willy Amundsen (Frp) og direktør Kjetil Nilsen i Nasjonal sikkerhetsmyndighet invitert til høringen.

Rapporten fra Riksrevisjonen – som ble lagt frem fem år etter terroren 22. juli – konkluderer med at svikten i arbeidet med såkalt objektsikring, er «svært alvorlig». Uttrykket er det sterkeste Riksrevisjonen kan bruke, og benyttes bare unntaksvis, for eksempel ved risiko for liv og helse.

Vakthold og sikring er en av HV-reservenes hovedoppgaver i krig eller ved hendelser som truer samfunnssikkerheten. HV-styrker skal være øremerket til å rykke ut til og beskytte såkalte nøkkelobjekter etter sikkerhetsloven.

Nøkkelobjekter kan være politiets og Forsvarets egne nøkkelanlegg, sentraler for energiforsyning og telekommunikasjon, landanlegg for oljevirksomheten, vannforsyning og offentlige symbolbygg.

Den dramatiske økningen i bygg og anlegg hvor HV skal sikre vaktholdet, er kommet i månedene etter at Riksrevisjonen varslet Stortinget om en kritisk sikkerhetssvikt i det norske samfunnet.

Riksrevisor Per-Kristian Foss omtalte dette som «svært alvorlig», som er det sterkeste uttrykket Riksrevisjonen bruker i sine rapporter til Stortinget.